tirsdag 30. desember 2008
Siena - eit høgdepunkt
Katedralen ligg på det høgaste punktet og er altså det viktigaste ein bør sjå i denne byen. Den er i gotisk stil, bygd mellom 1215 og 1263. Ved sida av katedralen ser vi ei storstilt utviding der to av veggene er nesten ferdige, men utvidinga vart skrinlagt då svartedauen kom i 1348 og utrydda 4/5 av innbyggjarane i byen.
Golvmosaikken inne i katedralen er frå perioden 1372-1547 og uvanleg rik. Her er det ikkje berre marmorflisar i ulike fargar og mønster, men detaljerte biletframstillingar frå det gamle testamentet og dramatiske scener som denne: Matteo di Giovanni sitt motiv "Massakern på dei uskuldige" (1481).
Kuppelen har enkle stjernemotiv som har ei nesten magisk tiltrekningskraft på tilskodaren på grunn av ein optisk illusjon, også kalla Trompe-l'œil. I biblioteket, Libreria Piccolomini, er taket malt i eit svært detaljert mønster rundt ein serie biletmotiv og ein inskripsjon som viser at dette arbeidet vart utført for pave Pius III. Her er fotografering med blitz absolutt forbode, men eit diskret videokamera kan likevel fanga noko av denne biletverda.
I biblioteket er ein del av pave Pius II sine fargeillustrerte bøker utstilte, og på veggene rundt i rommet er det store freskomaleri av Pinturicchio (opprinneleg namn Bernardino di Betto, 1454 – 1513) som fortel om viktige hendingar i paven sitt liv. Sant Andrea della Valle er neste stopp - i Roma, der er både Pius II og III gravlagde.
Før han vart pave hadde han ei stilling som sekretær for eit slags Europaråd, og han var kanskje ein av dei første som i praksis brukte namnet på det området som no er verdelsdelen vår.I bakgrunnen på fleire av frescomaleria (utført1502-08) til Pinturicchio ser vi at landskapet kome med. Her er eit lite utsnitt:
Duccio di Buoninsegna sitt meistarverk, ei altertavle med mor og barn som hovudmotiv, utført i typisk byzantinsk tradisjon (1308-1311), skal vera å finna i katedralen, men slike motiv er ikkje lenger uvanlege for oss, når det etter kvart er blitt vanskeleg å telja alle kyrkje- og museumsbesøka. Nokre av alterbileta er forresten kjøpt og plassert på museum andre stader i verda eller blitt så "verdifulle" at dei er hamna i privat eige.
lørdag 27. desember 2008
Kultur og landskap i Toscana
Guido d'Arezzo (995-1050) står også på sokkel i Arezzo. Han utvikla mykje av det notesystemet i musikken som har vore brukt seinare. Tonerekkja ut(do), re, mi, fa, sol, la.... var også hans oppfinning.
Frå Arezzo går turen med bil gjennom det toscanske landskapet. Etter ein tur over det flate dalføret Val di Chiana stig det fram eit festningsliknande anlegg på toppen av eit høgdedrag. Vegskilta fører oss til byen Lucignano.
I denne vesle byen er bygningane orentert etter eit system av ovale ringgater, 3 innanfor bymuren og ei på utsida.
Kyrkjetrappa er også forma etter same prinsipp som byen elles med ringforma trinn. Her ser det ut til at livet går roleg for seg. Blomsterpotter er det einaste teikn til liv vi kan sjå i fleire av gatene.
Ute i landskapet omking vekslar det mellom grøne vinmarker og grønsakhagar. Dei karakteristiske sypresstrea, som minner om einer, framhevar grenser og andre skiljeliner i landskapet. Sola er sterk og lufta er stille.
Neste landsby er Montalcino, kjend for sine lokale vinar, som er å få kjøpt bortover i hovudgata. I enden ligg festningen, som mellom anna har har verna byen mot erobringsforsøk frå fyrstane i Firenze gjennom hundrevis av år.
Turen held fram gjennom det bakkete landskapet i retning mot den spesielle pavebyen Pienza. Byen er eit eksempel på ein gjennomført renessansebyplan.
Rundt det sentrale torget, Piazza Pio II, ligg domkyrkja, Palazzo Piccolomini med hageanlegg og rådhuset, konstruert av arkitekten Bernardo Rossellino (1409-1464), som hadde vore elev av Leon Battista Alberti. På ei informasjonstavle ser bykjernen slik ut:
På ein ny stopp i vegkanten ser vi ut over meir og mindre gulfarga kornåkrar. Kvar vart det av alle druene?
Montepulciano dukkar opp på ein bakkekam med pilgrimskyrkja Chiesa Madonna di San Biagio (1529) nedanfor byen til høgre på biletet. Denne kyrkja har vore diskutert i ein strid om kva grunnplan ei kyrkje helst skal ha, gresk eller latinsk krossform.
Den sentrale torgplassen Piazza Grande gjer inntrykk. Rådhuset er nesten ein kopi av det store Palazzo Vecchio i Firenze. Arkitekten og billethoggaren Bartolomeo Ammannati frå Firenze planla katedralen, men planane vart endra og fasaden vart aldri ferdig. Den gamle brønnen på plassen er pryda med ein skulptur.
Montepulciano har stått på Firenze si side og hevda seg mot Siena sin dominerande posisjon i dei andre småbyane her omkring. Byen har ein solid festningsmur, og herifrå får vi oversikt over kulturlandskapet utanfor byen. 
"Montepulciano-druen gir viner som er usedvanlig mørke i farge i forhold til deres relativt myke og fruktige karakter. Det er lett å bli lurt av dette ..... som regel er den bløt og fruktig med sødmefull bærfrukt, og langt ifra så konsentrert som fargedybden skulle tilsi. Jeg har derfor ved flere anledninger omtalt viner basert på Montepulciano ved å vrenge litt på et gammelt og godt ordtak, som "et får i ulveklær".
Ei forklaring er at byen Montepulciano ikkje ligg i regionen Abruzzo, men i Toscana. Den lokale vinen derimot kjem i hovudsak frå Sangiovese-drua og går under namnet Vino Nobile di Montepulciano.
torsdag 25. desember 2008
Firenze - Il Rinascimento italiano
Fasaden på katedralen, Santa Maria del Fiore, er så rikt dekorert at det ikkje er plass til fleire detaljar. Arnolfo di Cambio starta planlgginga av av katedralen i 1296, men det var andre som fullførte fasadearbeidet, som i si noverande form ikkje var ferdig før i 1887. Her vekslar det melom kvit, grøn og rosa marmor.
I Firenze vrimlar det av kunstverk og kunstnarar frå renessansen. Her må eg velja ut nokre av dei som faste haldepunkt. Så får det skura at eg ikkje får med mange av dei andre. Her er ei førebels liste:Arnolfo di Cambio (ca 1240 – 1300/1310) arkitekt og bilethoggar (gotisk stil)
Dante Alighieri (ca.1265 - 1321), diktar
Filippo Brunelleschi (1377 - 1446), gullsmed og arkitekt
Lorenzo Ghiberti (ca. 1378 - 1455), skulptør og kunstnar
Leon Battista Alberti (1404-1472) , humanist, arkitekt
Sandro Botticelli (ca.1445-1510), kunstmålar
Domenico Ghirlandaio (1449-1494), kunstmålar
Michelangelo Buonarroti (1475 – 1564), allsidig kunstnar
Giorgio Vasari (1511–1574), kunstmålar, arkitekt, biograf
Bartolomeo Ammannati (1563–1565), bilethoggar og arkitekt
Santa Maria del Fiore er det domierande byggverket i Firenze, ein basilika som skal ha plass til 30.000 menneske. Litt underleg å tenkja på at Giotto var arkitekten for klokketåret/kampanilen til denne katedralen, Il Duomo. Mest kjend er likevel den gedigne kuppelen på 42 m i diameter, som det var mogleg å gå opp og sjå nærare på. Inne i katedralen støyter eg på eit underleg bilete som treng næare forklaring. Kva kan dette motivet bety?
For å forstå biletet må ein gå til diktaren Dante. Biletet, som er malt av Domenico di Michelino, er ein illustrasjon til Dantes store epos "La Divina commedia". Dante held fram bokverket sitt for heimbyen Firenze, som han var bortvist frå. Med høgra handa viser han til innhaldet, som er ei reise gjennom desse 3 rika : Inferno (Helvetet) bak muren til venstre, Purgatorio (Skjærselden) med alle trinna opp til Adam og Eva på toppen og Paradiso (Paradiset) i himmelkvelvingen i bakgrunnen. Handlinga i diktverket skildrar ei lang og vanskeleg utviklingsreise frå eit liv i synd til frelse hos Gud. Til dømes må ein klatra opp dei 7 nivåa i Purgatoriet, som tilsvarar dei 7 dødssyndene, og for kvart nivå vert sjela reinsa for ei bestemt synd.
Kuppelen er konstruert ca. 1420 av Filippo Brunelleschi, som sit på sokkel med teikneutstyret sitt utanfor katedralen. Kuppelen består eigentleg av to kuplar. Den indre er bygd først utan stillas. Mellom denne og den ytre takkuppelen går det trapper som fører oss heilt opp til utsikten oppe ved "lanterna". 
Brunelleschi utvikla også den tekniske metoden for framstilling av perpektiv med dåpskapellet som modell. Andre renessanse-kunstnarar tok i bruk teknikken i sine maleri, som til dømes Giorgio Vasari, som utførte ein del av takmaleria. Det synest å vera trangt der øvst under kuppelen, men det er ingen fare for at nokon kjem til å falla ned. Perspektivet vart mykje brukt i renessansen, nesten som eit vitskapleg ordningsprinsipp i mange biletkomposisjonar.
Køen framfor Uffizi-galleriet er lang, sjølv om ein har kjøpt billett på førehand. Mange må inn her, mellom anna for å sjå Botticelli sine meistarverk, Våren og Venus. Men han har også etterlate seg spennande kunst andre stader der det er lettare å fotografera.
I Chiesa di Ognissanti møtest dei to store rivalane Botticelli og Ghirlandaio med kvart sitt frescomaleri. Botticelli med ei skildring av av kyrkjefaderen Augustin i det han får sin visjon, Ghirlandaio med den gamle Sankt Hieronimus, som var den første som omsette heile Bibelen frå gresk og hebraisk til latin. Mange småting i rommet er komne med, for at biletet også skal fortelja ei historie. På eit madonnabilete av Ghirlandaio finn vi Amerigo Vespucci, som seinare reiste ut og fekk namnet sitt knytt til ein ny verdensdel. Oppdragsgjevaren sin familie vart gjerne måla inn i bibelske motiv.
Fleire interessante bilete av Ghirlandaio er å sjå andre stader i byen, ikkje minst i Santa Maria Novella. Her finn eg og det kjende sentralperspektiv-måleriet til Masaccio, "Den heilage Treeininga", datert 1427. Den store læremeistaren var humanisten og byplanarkitekten Leon Battista Alberti (1404-1472), som også har namnet sitt knytt til fasaden på denne kyrkja. Når vi ser denne fasaden, spør vi oss om vi har forstått Alberti sine tankar om harmoni og orden, og at ingen del kan leggjast til eller trekkjast frå utan at resultatet vert dårlegare.
På Piazza della Signora konkurrerer statuane om å bli sett og vurdert. Michelangelo sin David står der, heilt utan å bry seg med alle turistane framfor seg, suverent hogd ut av ei einaste marmorblokk.
Lenger oppe ruvar Neptun i ein overdådig fontene med sitt faste ansiktsuttrykk, som visst nok ikkje heilt tilfeldig skal likna på Medici-fyrsten sjølv, Cosimo I den store. Statuen skal stadfesta at Firenze også har herredømme til havs. Bilethoggaren Bartolomeo Ammannati, som også var arkitekt, viser her at barokken var på veg inn i biletkunsten.
Eg hadde nesten gløymt å nemna Niccolò Machiavelli ( 1469 - 1527) som skal ha sagt: "Makt er evna til å nå sine mål, om så mot andre sin vilje og interesser." Han meinte at samfunnet treng ein sterk leiarar som må bruka makt for å skape orden. Føresetnaden er at dette skjer til alle sitt beste, men det er nok ofte ikkje tilfelle.
Bankvesenet må også nemnast. Når eg skal be om rekninga på italiensk seier eg: "Il Conto, Per Favore". Kontobegrepet kan ha endra meining, men i alle fall vart også bankvesenet utvikla i Firenze på denne tida.
søndag 14. desember 2008
Ravenna - a city of mosaic monuments
Between the great churches are the Basilica of Sant'Apollinare in Classe, constructed in the 6th century. It's situated outside Ravenna, near the old harbour, and dedicated to the bishop of the first Christian community.
The basilica remains one of the most expressive examples of Byzantine art. A great center nave is divided from one aisle at each side by 12 columns of Greek marble giving arcaded spaces at both sides. Beneath the short wall in the far end, the apsis, there is a raised platform for bishop and priests. The whole apsis is decorateted with a brilliant mosaic. Looking closer to the mosaics, a hand can be seen on top of the picture. The hand is representing Good himself.
The figures in the sky outside the circle are Moses and Elijah. The sheep on the ground are apostles. Peter standing alone to the left, John and James to the right. Beneath the cross are the words: "salus mundi", salvation of the world. Christ himself has the position in the centre of the cross.
In the section below the circle, the solemn figure of the first bishop Sant'Apollinare is portrayed in a setting between plants and birds. The whole apsis represents an allegory in explaining a main religious story to everybody.
In details the elements of the mosaic consists of small pieces of glass put together into a great work of Christian art.
The mosaic also shows what shoes that was used in the late roman antic period.
Today the quality of the art of decoration in Ravenna is also seen on top of a Cappuchino. Ravenna is also a city where people use their bicycles. Many of the main streets in the historic center are prepared for cyclists.
torsdag 11. desember 2008
Ferrara - ein renessanseby
Typisk er at renessansebyen har breie hovudgater og store kvartal. I den eldre delen er gatene smalare og mindre regelmessige. Vi legg også merke til at ein del av byveksten i nyare tid har skjedd på andre sida av festningsmuren og elva i kortare avstand frå jernbana. Midt i byen var fyrsten godt skjerma i den store festningen Castello Estense (1385) med ei vollgrav omkring. Katedralen, rådhuset, fleire palass, kyrkjer og torgplassar /piazza ligg nokså tett samla her.
Hoffarkitekten var Biagio Rosetti. Mykje kan tyda på at han var påverka av den meir kjende Leon Battista Alberti (1404-1472). Alberti var ein av dei som hadde store kunnskapar i mange fag og som skreiv bøker om kunst, arkitektur og byplanlegging, og han var rådgjevar for paven i Roma. Nyleg er det også gjort funn som tyder på at det eigentleg er Alberti som står bak den kjende illustrasjonen av "idealbyen", som til no har vore rekna som Piero della Francesca sitt verk.
Alberti la vekt på at ein by må formast med omsyn til landskapet omkring og at nye bygningar bør tilpassast dei gamle. Hovudgater bør vera breie, men andre gater bør gjerne vera mindre regelmessige for å gje byen eit variert preg. Plassar og byrom der folk møtest må ha høg kvaliet og gjerne ha fontener, skulpturar og bygningsfasadar med søyler og arkadar. Monumentale bygningar sin plass i bybiletet kan også vera avgjerande. Og når alle bygningsformer framstår som ein heilskap av harmoniske proporsjonar der ingen del kan leggjast til eller trekkjast frå utan at resultatet vert dårlegare, har byen fått si optimale utforming. Kunne vi sagt det betre i dag?
Ferrara har ikkje noko slektskap med bilmerket Ferrari, men er derimot ein by der mange brukar sykkelen, altså ein sykkelby. Politi på sykkel er difor sjølvsagt også vanleg å sjå, som her utanfor rådhustrappa.
Langs festningsmuren er det bygd ein effektiv sykkelveg der syklistane ikkje kjem i konflikt med andre trafikantar. Her kan ein også unngå gatesteinen, som det er mykje av inne i sentrum av sykkelbyen som her i Corso Martiri della Libertà.
Parkeringsanlegga i byen kan tilby trillebag og paraply til utlån. Det kunne nok vore ein idé fleire stader.
tirsdag 9. desember 2008
Vicenza og Palladio
Det er gjort grundige studiar av konstruksjonen på førehand. Illustrasjonar basert på ein datamodell viser kva teknisk tilstand bygningen har. Heile kopartaket er i ferd med å bli skifta ut.
"Questo palazzo, uno dei più originali de interessanti del Palladio, venne iniziato nel 1550. La facciata dell'edificio è composta de un portico al pianterreno e da un piano nobile, quest'ultimo costituito da un corpo di fabbrica centrale, - in cui si aprono cinque finestre -, e dai due loggiati laterali che l'affiancano."
Denne bygningen, en av de mest interessante av de opprinnelige fra Palladio, ble påbegynt i 1550. Fasaden til bygningen er sammensatt av en Portico i første etasje og en hovedetasje:Piano Nobile. Sistnevnte består av en bygning sentralt med fem vinduer og to arkader som flanker på hver side.
Abonner på Kommentarer [Atom]
